Rask retur av tilbakeholdt barn

Advokatoriet har lang erfaring med å bistå foreldre i barnebortføringssaker. I disse sakene er det viktigste å handle raskt - aller helst før barnebortføringen skjer.

Lov og rettigheter i barnebortføringssaker

Det er Haagkonvensjonen 1980 og barnebortføringsloven som regulerer tilbakelevering av barn til bostedslandet. I grovt må man ha del i foreldreansvaret, ha utøvd foreldreansvaret og kunne dokumentere at hjemlandet er "Country of habitual residence" (bostedslandet) for barnet for å kunne kreve et barn tilbakelevert etter Haagkonvensjonen, som svært mange land er forpliktet av.

Særlig kyndig advokat med lang erfaring

Advokat Sjak R. Haaheim fra Advokatoriet står på myndighetenes liste over advokater som er særlig kyndig i disse sakene, og har arbeidet med barnebortføring både i hans tid som offentlig anklager og som privatpraktiserende advokat. Vi i Advokatoriet forstår og har dyp medfølelse med det sjokket og den uroen som medfølger, når en forelder opplever at et barn bortføres eller tilbakeholdes i utlandet.

Hvis du mistenker at et barn kan bli bortført så ta kontakt med en gang. Vi vil prioritere deg og har flere verktøy vi kan benytte oss av - både for å forhindre en barnebortføring, samtidig som vi kan bistå deg gjennom hele prosessen etter at en bortføring har tatt sted.

Barnebortføring fra Finnland til Norge

Mor og far hadde gjort avtale om at barnet skulle få være hos far i Norge. Da tiden for hjemreise kom, motsatte far seg tilbakelevering til Finland. Jeg ble kontaktet av den finske moren, og bistod henne i kravet om tilbakelevering. I løpet av kort tid var barnet returnert til mor i Finland, etter at saken var behandlet både i tingretten og lagmannsretten.

Mor fikk medhold i sitt krav om tilbakelevering i begge instanser, og far ble i tillegg idømt sakskostnader på nær 100.000 kroner. Du kan lese hele avgjørelsen fra lagmannsretten her: LB-2020-108382

Uenigheten melllom mor og far i saken her var om mor hadde samtykket til endring av barnets "habitual residence" - altså samtykket til endring av permanent endring av bostedsland for barnet.

Oslo tingrett - som behandler alle saker om barnebortføring til Norge - avholdt rettsmøte bare to uker etter saken var oversendt fra finske myndigheter. Rettsmøtet ble holdt som videomøte, hvor far og hans advokat satt på sine hjemsteder, mor satt i Finland, tolken satt et sted på Østlandet, dommeren satt i Oslo og jeg satt på kontoret i Drammen. Begge parter ble eksaminert og krysseksaminert, fikk anledning til å legge frem beviser og argumentere for sitt syn på vilkårene i barnebortføringsloven.

Tingretten skriver i sin avgjørelse:

"Partene er enige om at de møttes i Finland 8. desember 2019, og at moren da skrev, daterte og signerte et dokument med overskrift «moving approval», og med slikt innhold;

'I approve our son C (0.0.2015) to move to Norway and stay there with his father A'.

Sakens kjerne er foreldrenes uenighet om hva de faktisk avtalte 8. desember 2019. Faren hevder at de avtalte at C fra januar 2020 skulle flytte permanent til faren, og at moren ved dette ga fra seg fast bosted, men at de ikke kom til enighet om samvær. Moren mener de avtalte at C skulle bo midlertidig hos faren en periode på 6 måneder, for å lære både faren og det norske språket bedre å kjenne, men at C så skulle komme tilbake til Finland, og gjenoppta bostedet hos henne før sommeren".

Tingretten kom til at det ikke var tilstrekkelige beviser for at mors samtykke gjaldt for mer enn et kortvarig opphold hos far i Norge, og avsa allerede 27. juli 2020 kjennelse med slik slutning:

1. (Far) skal innen to – 2 – uker fra forkynnelse av kjennelsen tilbakelevere (barnet), født 0.0.2015, til (mor) i Finland. Dersom (far) følger med (barnet)  tilbake til (mor), er kravet til tilbakelevering oppfylt ved overlevering av barnet på Helsinki International Airport, Finland
2. Dersom tilbakelevering ikke skjer som angitt i punkt 1, gis (mor) rett til å hente (barnet) og reisedokumenter (pass) på det sted de måtte oppholde seg i Norge for å bringe ham tilbake til Finland.
3. Dersom bestemmelsene om tilbakelevering som angitt i punkt 1 og 2 ikke følges, skal namsmannen på det sted i Norge hvor (far) befinner seg, sørge for at han og reisedokumenter (pass) avhentes og overleveres til (mor).
4. (Far) betaler sakens omkostninger med 63 525 -sekstitretusenfemhundreogtjuefem – kroner til (mor), innen 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelsen, og tillagt lovens rente fra forfall og til betaling skjer.

Far anket til lagmannsretten, som bare elleve dager senere avgjorde ankesaken, ved å forkaste anken og idømme far sakskostnadene for lagmannsretten i tillegg. Far valgte da å returnere barnet til Finland og gjøre opp sakskostnadene med en gang.

Mor skrev følgende på Advokatguiden.no, etter barnet var returnert hjem til Finland:

"An efficient, accurate, highly professional and empathetic lawyer. He communicates with the client in a way that nothing is left unclear. In an urgent matter, he has handled my case excellently. He is reliable and has extensive knowledge of his area of ​​expertise".